Kroppsskam og Fat Talk gir dårligere livskvalitet
– Etter hvert som vi blir eldre, og opptatt med viktigere ting, blir vi også mer fornøyd med kroppen vår. Negativs fokus på seg selv kan gi dårligere livskvalitet, sier professor Ingela Lundin Kvalem,

Kroppsskam og Fat Talk gir dårligere livskvalitet

– Allerede i 8-9 års alderen utvikler jenter den voksne måten å se kroppen sin på – med et kritisk blikk. Dette er kjønnsbetinget, sier professor i psykologi Ingela Lundin Kvalem ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

Ingela Lundin Kvalem er den her til lands som har forsket lengst på temaer knyttet til kroppsbilde, og var blant de første som har igangsatt forskning på kroppsbilde og kosmetisk kirurgi i Norge. 

Fokus og misnøye over eget utseende gir negativ effekt i hverdagen, og tar fra oss stunder der vi burde glede oss over livet. Livskvalitet er en viktig del av vår psykiske helse.

– Det er lov å være misfornøyde, men det er viktig at man ikke lar det ta plass. En bør prøve å konsentrere seg om andre sider ved seg selv, råder Kvalem. Hun advarer kvinner mot å bli for opptatt av utseende og kropp.

– Da gjør man seg selv til objekter, sier professoren.

«Lykkelig» og uvitende
– Utseendet har høy sosial verdi. Opp gjennom historien i kunsten og litteraturen har det alltid vært fokus på et kvinneideal, forklarer Kvalem.

Rubens engler var lubne. På 1920-tallet skulle man være tynn, og så kom Marilyn Monroe, og deretter skulle kvinner være tynne igjen. Det går i bølger, men tidligere hadde man ikke så mange muligheter til å sammenligne seg med andre.

Du kunne være den peneste jenta i bygda. Det fantes ikke sosiale medier som viste hvordan andre jenter så ut. Det var heller ikke bilder av uoppnåelige kvinneidealer fordi modellen var pyntet på i Photoshop, fremholder Kvalem.

At kvinner er misfornøyde med egen kropp er såpass utbredt at fagfolk bruker begrepet «normativt misnøye». Det vil si at misnøye med egen kropp er så vanlig at man blir overrasket hvis en kvinne sier at hun er fornøyd med sin kropp.

– Hos unge jenter er kroppsmisnøye en risikofaktor for usunn diett og som i verste fall ender opp med en spiseforstyrrelse, advarer Kvalem.

Botox og fillers og intimkirurgi
Det finnes ikke norske tall på hvor mange som legger seg under kniven for å få fikset kroppen. Men firmaer som tilbyr fillers og botox er en bransje i sterk vekst.

– I USA registreres antall operasjoner/inngrep og bruken av fillers. Mens antall operasjoner holder seg stabilt, er bruken av fillers og Botox økende. En årsak kan være at denne prosedyren må gjentas, siden den har en tidsavgrenset effekt, opplyser Kvalem.

Hun har studert effekten av kosmetisk kirurgi gjort på Colosseum-klinikken av kvinner i alderen fra 20 til 60 år. – Kvinnene var fornøyde med det de hadde gjort, men inngrepet hadde ingen innvirkning på livet deres for øvrig. Det er litt sånn som å gå til frisøren. Du blir pen på håret, og det er det du blir, understreker hun.

En type kosmetisk inngrep som er økende er å operere i genitalier/kjønnsorgan.
– Det at mange kvinner nå barberer underlivet og større tilgjengelighet av porno på nettet gjør at det er lettere å se hvordan andre kvinner ser ut nedentil. Dette tror man er viktige årsaker til at en del kvinner ønsker å operere de indre skamleppene slik at de blir mindre på tross av at deres underliv har et normalt utseende, sier Kvalem.

Usunt
– Å være misfornøyd med seg selv er ikke sunt. Vi kvinner er flinke til å rakke ned på oss selv. Når flere kvinner samles er det ingen som sier at de er fornøyde med seg selv.

Ser vi bilder av oss, bemerker vi størrelsen på rompa eller noe annet ved utseendet vi ikke er fornøyd med. Mens mannen i større grad vurderer kroppen sin utfra funksjon. Det finnes også press blant gutta, fortsetter Kvalem.

Hun legger til at for mye fokus på eget utseende kan få negative konsekvenser i parforholdet og i jobben.

– Det kan påvirke sex-livet, og måten du for eksempel løser forskjellige oppgaver på. Tenker man hele tiden på utseendet, så mister du evnen til å fokusere, sier professor Kvalem.

Hun viser til at det finnes selvhjelpsbøker og at det også er utviklet skoleprogram som brukes i barneskolen i flere land (men ikke i Norge).

– Skoleelevene lærer tidlig å tenke og være kritisk til det de ser i media, og hvordan bilder blir manipulerte, avslutter professor Ingela Lundin Kvalem.